Gjesten ser ikke kommunegrensene

Hotelldirektør Frode Åkerland ser Mjøsregionen gjennom øynene til dem som kommer hit. De besøkende opplever ikke Hamar, Ringsaker, Gjøvik og Lillehammer som lukkede rom. De ser en region. Hva kan vi lære av blikket utenfra?
Frode Åkerland leder Scandic Hamar, et av Innlandets største kurs- og konferansehoteller. Hver dag møter han gjester som har kommet for å delta på en konferanse, gå på konsert, besøke familie, spise godt eller oppleve Mjøsområdet.
Fra hotellobbyen blir én ting tydelig: Den besøkende forholder seg ikke til regionen på samme måte som den fastboende.
«Gjesten ser jo ikke kommunegrensene. Det er jo regionen han vil besøke.»
Setningen rommer en mulig nøkkel til Mjøskoden. Mens kommuner og byer diskuterer plassering, eierskap og hvem som får hva, har gjesten allerede satt sammen området på sin egen måte. En konsert i Hamar kan kombineres med overnatting, et museumsbesøk, en tur langs Mjøsa eller et stopp i en annen by dagen etter.
Konkurrenten er også kapasitet
Frode forteller at hotellene tidligere arbeidet mer hver for seg. I dag samarbeider hoteller, kommune, handelsstand og serveringssteder tettere om å gjøre Hamar attraktiv som reisemål og arrangementsby.
Det er ikke bare idealisme. Det er praktisk næringsutvikling.
Når Scandic Hamar fylles av et stort arrangement, trenger byen kapasiteten hos andre hoteller. Det samme gjelder motsatt vei. Konkurrenten er fremdeles en konkurrent, men er samtidig en nødvendig del av byens samlede tilbud.
«Vi er jo ikke tjent med å ikke heie på hverandre. Får jeg et stort arrangement her, så er det ofte jeg fyller andre hoteller.»
Denne måten å tenke på kan overføres til resten av regionen. En stor opplevelse i Lillehammer kan skape overnattinger andre steder. Et arrangement i Hamar kan gi besøk til restauranter, butikker og kulturaktører langt utenfor selve arenaen. Men det skjer ikke automatisk. Noen må koble tilbudene sammen og gjøre dem enkle å finne og kjøpe.
Systemet selger rom – ikke nødvendigvis regionen
Samtalen avdekker også en konkret hindring. Som del av en stor hotellkjede har Scandic Hamar tilgang til et kraftig nasjonalt system. Samtidig er det vanskeligere å lage lokale pakker der hotellrom kombineres med konsertbilletter eller andre opplevelser.
«Det er vanskeligere for en stor kjede. Jeg kan ikke gå ut på egne nettsider og få det gjort, for det er så styrt. Men vi kan gjøre det lokalt.»
Her oppstår et interessant paradoks. Den store kjeden har rekkevidde, teknologi og markedsmakt. Den lokale aktøren kjenner arrangementene, menneskene og mulighetene. Men systemet er først og fremst laget for å selge hotellrom, ikke for å bygge en fleksibel reise gjennom Mjøsregionen.
Frode skisserer en enkel idé: Når en gjest bestiller overnatting, bør vedkommende samtidig få se hva som skjer i regionen på de aktuelle datoene. Det kan være konserter, utstillinger, forestillinger, festivaler, idrett eller lokale opplevelser. Det høres selvfølgelig ut. Likevel er koblingen mellom kalender, bestilling og opplevelse fortsatt uferdig.
Samarbeid betyr ikke at alle skal bli like
Det regionale samarbeidet blir ofte omtalt som om målet er enighet og likhet. Frode formulerer en annen tanke:
«Byene rundt Mjøsa er forskjellige, og de skal være forskjellige. Går alle likt, så er det ingen som vinner.»
Dette kan være et viktig skille. Samarbeid trenger ikke bety at alle kommuner skal ha den samme festivalen, den samme næringsprofilen eller den samme fortellingen. Det kan bety at forskjellene blir tydeligere, samtidig som veien mellom dem blir kortere.
En region blir ikke nødvendigvis sterk av at alle tilbyr alt. Den kan bli sterk fordi stedene utfyller hverandre og faktisk anbefaler hverandre.
Ledelse handler om å gi mennesker handlingsrom
Frodes egen vei inn i hotellbransjen preger hvordan han tenker om rekruttering. Han har ikke bygget karrieren på en lang formell utdanning, men på erfaring og ledere som ga ham muligheter.
Derfor er han opptatt av å utvikle mennesker, ikke bare lete etter den perfekte CV-en. I hotellbransjen må mange fagområder fungere samtidig og under press. En gjest som er misfornøyd, kan ikke alltid vente på at en leder blir tilgjengelig. Medarbeideren i resepsjonen må ha tillit og virkemidler til å løse situasjonen.
Dette er praktisk myndiggjøring: Ansvar må følges av reell mulighet til å handle.
En mulig Mjøskode
Frodes perspektiv peker mot en Mjøskode med tre deler:
Se regionen med gjestens blikk.
Bruk forskjellene som styrke.
Gjør konkurrentens kapasitet til en del av det samlede tilbudet.
Det høres enkelt ut. Samtidig utfordrer det både kommunal identitet, digitale systemer og gamle forestillinger om hvem som vinner når noe etableres et annet sted rundt Mjøsa.
Kanskje er ikke spørsmålet hvem som får mest. Kanskje er spørsmålet om vi klarer å gjøre hele regionen mer interessant, lettere å forstå og enklere å besøke.
Hør hele samtalen med Frode Åkerland i Mjøskoden.
Vil du bidra til flere slike samtaler?
Mjøskoden produseres av StoryPhone AS for Foreningen Mjøsvasen. Vi søker sponsorer, samarbeidspartnere og støttespillere som vil bidra til å utforske Innlandets kultur, historie, næringsliv og teknologi – med nysgjerrighet framfor ferdige svar.
Ta kontakt gjennom mjosvasen.no.




Kommentarer