Fra batteridrøm til datasentereventyr på Heggvin
Drømmen på Heggvin kan bli komplett...!
Historien om Green Mountains datasenter på Heggvin begynte ikke med et datasenter. Den begynte med framtidsscenarier, batterier og langsiktig regionalt forarbeid.
Are Koppang forteller at et scenarieprogram i Eidsiva allerede i 2015 løftet fram batterier som en mulig framtidsnæring. Arbeidet utviklet seg videre, og Heggvin kom helt til finalerunden da et konsortium med Panasonic, Equinor og Norsk Hydro vurderte hvor en norsk batterifabrikk skulle ligge. Fabrikken kom aldri. Ny amerikansk lovgivning endret markedet, og satsingen ble avviklet.
Likevel sto regionen ikke tomhendt tilbake. Hamar og Løten kommuner og Eidsiva hadde regulert et stort næringsområde, inngått avtaler med grunneiere og etablert et samarbeid. Da Green Mountain kom på befaring, kunne regionen vise fram et «dekket bord». Ifølge Koppang gikk det raskt fra håndtrykk til skogsmaskiner og byggestart.
Dette er bakgrunnen for Koppangs uttrykk om at man må «komme seg i veien for snubleflaksen». Muligheten oppsto plutselig, men den kunne bare gripes fordi andre hadde brukt flere år på planer, regulering, kraftspørsmål og relasjoner. Flaksen var derfor ikke tilfeldig. Den traff et sted som allerede var forberedt.
I dag produseres TikTok-tjenesten for det europeiske markedet fra Hamar kommune. Koppang mener dette må forstås som moderne industri: Norsk fornybar kraft foredles til en digital tjeneste som eksporteres til Europa. Produktet er vanskeligere å se enn en bil eller en papirball, men det krever store bygg, teknisk kompetanse, sikkerhet og kontinuerlig drift. Datasenteret skaper arbeidsplasser hos Green Mountain, TikTok og samarbeidspartnere som sørger for at tjenesten alltid er tilgjengelig.
Koppang løfter også fram bærekraft som en avgjørende motivasjon. Kaldt klima reduserer behovet for energikrevende kjøling, mens norsk vannkraft gir et annet utgangspunkt enn kraftproduksjon basert på fossile kilder. Samtidig mener han at kraftnettet er den store flaskehalsen. Debatten bør derfor ikke bare handle om hvem som bruker strøm, men om hvordan nettet bygges ut, og hvordan kraften kan skape størst mulig verdi.
På Heggvin utforskes også nye industrielle kretsløp. Spillvarme fra datasenteret kan kobles til biogass, bioenergi og veksthus. Biogen CO₂ fra biogassproduksjon kan kanskje brukes i kjøling og senere ledes videre til planter. Tanken er enkel, selv om løsningene er krevende: Det som er overskudd i én virksomhet, kan bli en ressurs for en annen.
Men episoden handler like mye om kultur som om teknologi. Koppang beskriver et Innland der selvberging, jantelov og lokale skillelinjer lenge kunne gjøre samarbeid vanskelig. Han mener mye har endret seg. Kommuner, energiselskaper og næringsliv sitter oftere rundt samme bord, også når interessene er ulike.
Samtalen viser samtidig at slike etableringer ikke kan vurderes bare gjennom størrelsen på investeringen. De må måles mot arbeidsplasser, kompetanse, naturinngrep, kraftbehov og ringvirkninger over tid. Det avgjørende blir om regionen klarer å bruke etableringen som plattform for flere virksomheter, nye utdanningsløp og sterkere forbindelser mellom lokale fagmiljøer og internasjonale teknologiselskaper i årene som kommer.
Heggvin blir dermed mer enn en næringspark. Det blir et eksempel på hva som kan skje når regionen kombinerer selvstendighet med samarbeid. Kanskje ligger Mjøskoden nettopp her: Gjør forarbeidet, bygg tillit og grip muligheten sammen når den kommer.
Denne samtalen ble spilt inn på Scandic hotel hamar den 21 august 2026. Det er kulturpedagog Lage Thune Myrberget og Håvard Røste som er vertskap for samtalen.
Kommentarer