top of page

Felles postnummer er ikke samarbeid

Forfatterens bilde: Lage Thune Myrberget
Lage Thune Myrberget
8. sep.
2 min lesing
Samarbeid, flat struktur, psykologisk trygghet og amisjoner er viktig for 321.
Samarbeid, flat struktur, psykologisk trygghet og amisjoner er viktig for 321.

Lars Ingar Øien leder teknologiselskapet 321 fra Hamar, med ansatte rundt Mjøsa og i Elverum. Han er innflytter, bor i Brumunddal, og sier det uoppfordret i sitt første svar. Den detaljen viser seg å bety noe.


Kulturpedagog Lage Thune Myrberget og Håvard Røste fra Mjøsvasen satte seg ned sammen med Lars på Scandic Hotel i Hamar den 21 august for å bli mer kjent med selskapet 321 og finne ut om de har svaret på hva som er Mjøskoden.


Midt i samtalen kommer setningen som bærer episoden: «Felles postnummer er ikke nok til at det blir godt samarbeid.» Lars utdyper at nærhet er nyttig — på en konferanse, når folk skal møtes fysisk, når referansene er felles. Men når et team skal settes sammen mot en kunde, er kompetansen kriteriet, ikke adressen.


Dette er første gang Mjøskoden får samme konklusjon fra to hold. I en annen episode sier hotelldirektør Frode Åkerland at byene rundt Mjøsa skal være forskjellige, og at ingen vinner hvis alle går likt.


Reiseliv og teknologi har lite til felles, men de to lander på samme sted: geografi er en fordel, ikke en grunn. Det er verdt å notere, fordi den regionale samtalen ofte går motsatt vei — mot at nærhet i seg selv burde produsere samhandling.


Øien avviser samtidig at grensene stopper ham. «Hvis det stopper oss, så er det fordi vi ikke har gjort en god nok jobb med å vise fram at muligheten faktisk finnes.» Spurt direkte om det finnes noe strukturelt som ville vært forløsende, svarer han med synlighet, ikke med struktur. Det er en usedvanlig lav terskel for å ta ansvar selv, og samtalen avklarer ikke om det betyr at hindringene ikke finnes, eller at han ikke vil snakke om dem.


Han sier også noe om regionen som er mer ubehagelig. Da 321 ble startet, møtte de forestillinger om hvordan folk på Innlandet er — fra Oslo-miljøet, og «kanskje litt Innlandet også».


Selskapet ble bygget delvis for å utfordre dem: personalboken ligger åpent på nett, det finnes ingen intern versjon med flere regler, og lønn ble vist fram. Åpenheten er ikke en verdi på en plakat. Den er en påstand om hva slags sted dette er.


Og han svarer på spørsmålet forrige gjest lot ligge. Spurt om innlandsk forsiktighet sier han at vi har mer å gå på, at vi kan være ærligere med hverandre, og at vi må bli litt tøffere. Hos 321 øver de på det: de trener på å levere dårlige nyheter, og korrigerer hverandre før kundemøter.


Det mest ettertenksomme han sier, handler likevel om konkurrentene. Han vil at de skal bli synligere. Ikke av høflighet, men fordi rekruttering er regionens egentlige flaskehals: «Hvis 321 er den eneste aktøren som er interessant, og resten av miljøet ikke synes, så blir terskelen veldig høy.»


Den som flytter hit med familie, flytter ikke til en bedrift. Hun flytter til et arbeidsmarked, og det må være stort nok til at et jobbskifte ikke betyr flytting ut igjen.


Der treffer samtalen noe som gjelder langt utenfor teknologibransjen. Et miljø som består av én god bedrift, er ikke et miljø.


Episoden er produsert av Storyphone AS for Foreningen Mjøsvasen. Nysgjerrighet gjør oss klokere.



 
 
 

Kommentarer


bottom of page