Vi kan ikke estisk – men forsto alt

Se for deg et telt på landsbygda i Estland. Tretti mennesker sitter og hører på utdanningsministeren. Alt foregår på estisk. På bakerste rad sitter to nordmenn som ikke kan et ord – og som ler på nøyaktig de samme stedene som alle andre.

Det er ikke magi. Det er skaperkraft.

Læring begynner med et instinkt

Lage Thune Myrberget og Stian Håklev, begge medlemmer av Mjøsvasen Hamar, hadde en anelse: det skjer noe i Estland. Landet skårer øverst på PISA-testene i Europa, og de har digitalisert sider ved samfunnet som fortsatt er papir og køer i Norge. Men de visste egentlig ingenting.

Så de spurte. Ikke Google – de ga en AI hele bakgrunnen: hvem er vi, hva er vi ute etter, når bør vi reise, hvem bør vi snakke med? Svaret kom etter en god stunds arbeid: reis til Tallinn i starten av august, for da går Arvamusfestival – Estlands svar på Arendalsuka, en festival for digitalt demokrati. Og så kom tilbudet som får det til å gå kaldt nedover ryggen: skal jeg høre gjennom estiske podkaster for dere og analysere hvem som er relevante?

Verden har blitt gjennomsiktig. Før kunne en person i Hamar skrive bøker, holde foredrag og lage podkaster i årevis uten at noen i utlandet forsto et ord. Nå kan alt transkriberes, oversettes og analyseres. Det går begge veier: det ga to hamarsinger innsikt i et estisk fagmiljø – og det betyr at kreative mennesker i Innlandet kan bli sett på en helt ny måte.

Fra spørsmål til verktøy

Her blir det interessant, for de to forberedte seg helt ulikt.

Lage kartla mennesker. Hvem står bak digitaliseringen? Hvilke selskaper er store? Hvordan tenker et land med grense mot Russland om sikkerhet? Så sendte han e-poster og LinkedIn-meldinger, og fôret hvert eneste svar tilbake i prosjektmappa, slik at han til enhver tid hadde oversikt over hvem som kjente hvem. Resultatet: møter på departementsnivå med dem som har utviklet Estlands teknologirettede læreplaner – og svar fra Linnar Vik, mannen bak Tiger Leap og sentral i selskaper som Skype og Bolt.

Stian ville forstå historien. Han satte Claude og Codex til å skrive en 150 siders bok om ett spørsmål: hvordan endte denne bittelille sovjetrepublikken opp som et av verdens mest innovative demokratier? Boka leste han på Kindle før avreise.

Og kvelden før de dro, på hotellrommet, begynte han på noe annet: en app som transkriberte og oversatte festivalen i sanntid, oversatte programmet, ga bakgrunn om folk på scenen, og faktasjekket statistikk mens den ble sagt. Den var litt klumsete. Så tok han en halvtime og en øl midt i festivalen og fikset den. Etterpå kunne de intervjue Linnar Vik og referere til noe han nettopp hadde sagt – på estisk.

Dette er hele poenget

Ingen av dem fant opp teknologien. Det finnes apper som gjør dette. Poenget er holdningen: du har et problem, du bygger noe.

Det er nøyaktig det AI-klubb1 handler om. Ungdom mellom 13 og 21 år møtes hver tirsdag for å bruke kunstig intelligens til å realisere sine egne ideer – film, musikk, teater, tekst, nettsider, apper. Ikke faktalæring om språkmodeller, men trening i å tenke, prøve, feile og lage. Å gå fra å konsumere teknologi til å skape med den.

Hamar er UNESCO Creative City of Media Arts på vegne av Norge. Den statusen forplikter, og den forvaltes best av ungdom som tør å bygge noe selv.

Samtalen ble spilt inn på Hamar 11. august 2026, og du hører den i podkasten Mjøsvasen.

AI-klubb1 er støttet av Innlandet fylkeskommune, Hamarregionen IPR og Sparebankstiftelsen Hedmark.

Les mer og ta del i tilbudet på ai-klubb1.no.