Når hackeren får kunstig intelligens
Marius Jordet brukte tidligere datakunnskapene sine til kriminell hacking. Nå hjelper han norske virksomheter med å finne hullene før angriperne gjør det. I møte med kunstig intelligens blir ett spørsmål stadig viktigere: Er teknologien vår største sårbarhet – eller er det fortsatt mennesket?
Marius Jordet flyttet fra Oslo til Hamar på jakt etter et roligere liv. Han hadde aldri vært i byen før. De første årene var han langt fra overbevist, forteller han med et smil. Etter 15–16 år er konklusjonen en annen: Hamar har blitt stedet han vil være.
Veien dit har vært alt annet enn rett.
Marius begynte tidlig med data og hacking. Nysgjerrigheten utviklet seg etter hvert til handlinger som rammet andre, og han ble dømt og sonet. I dag omtaler han seg som etisk hacker. Forskjellen ligger ikke først og fremst i ferdighetene, men i tillatelsen, formålet og ansvaret. Nå bruker han innsikten i hvordan en angriper tenker til å teste sikkerheten hos virksomheter som vil beskytte seg.
Sammen med Eddie Strandengen etablerte han Etisk Hacker AS i 2025. De utfyller hverandre: Marius beskriver angriperens kreativitet og arbeidsmåter, mens Eddie har lang erfaring fra IT-sikkerhet, salg og relasjonsbygging. Historien deres minner oss om noe som lett blir borte i fortellingen om en stadig mer digital økonomi: Også teknologibedrifter bygges mellom mennesker.
AI fjerner mange av de gamle varsellampene
Tidligere ble vi rådet til å se etter dårlig språk, merkelige formuleringer og åpenbare feil i falske e-poster. Det rådet er ikke lenger nok. Kunstig intelligens kan skrive korrekt, etterligne tonefall og hente offentlig informasjon om ansatte, roller og relasjoner.
Arbeid som tidligere krevde mange timer med manuell kartlegging, kan automatiseres. En angriper kan lage flere varianter av en troverdig henvendelse, tilpasset ulike personer i samme virksomhet. Med mange parallelle AI-agenter kan slike forsøk skaleres ytterligere.
Marius’ poeng er samtidig nøkternt: De grunnleggende sikkerhetsrådene gjelder fortsatt. Bruk tofaktorautentisering. Kontroller nettadressen før du logger inn. Vær særlig oppmerksom når en melding skaper hastverk, frykt eller press. Og tenk over hvilke opplysninger virksomheten legger inn i eksterne AI-tjenester.
Beredskapsplanen må overleve angrepet
Et av episodens enkleste råd er kanskje også det mest håndfaste: Skriv ut den viktigste delen av beredskapsplanen.
Hvis alle systemene er låst, hjelper det lite at kontaktlista ligger på den samme datamaskinen eller skytjenesten. En kort nødplakat kan fortelle hvem som skal kontaktes, i hvilken rekkefølge og hvilke første handlinger de ansatte skal gjøre. Den kan henge på pauserommet, ligge i en firmabil eller oppbevares sammen med annet beredskapsutstyr.
Men en plan er ikke beredskap før noen har øvd på den. Marius understreker betydningen av sikkerhetskultur: De ansatte må kjenne rutinene, tørre å varsle og vite hvem som kan hjelpe når noe uventet skjer.
Her møtes digital og sivil beredskap. Lage trekker fram hvordan kunnskap om naboer kan skape trygghet i en krise: Hvem har helsefaglig erfaring? Hvem har ved, traktor eller motorsag? Hvem trenger hjelp til å komme seg ut? I en virksomhet finnes den samme typen avhengigheter. Noen har teknisk kompetanse, andre kjenner kundene, logistikken eller de praktiske arbeidsprosessene. Motstandskraft bygges ved å vite hvem som kan hva – før behovet oppstår.
Fra Estland til Mjøsa
Samtalen trekker også en linje til Estland, et høyt digitalisert samfunn som har måttet utvikle motstandskraft mot omfattende cyberangrep. Teknologi alene skaper ikke denne motstandskraften. Den hviler også på tillit, kultur, fellesskap og en befolkning som forstår hva som står på spill.
Det gir en interessant parallell til Innlandet. Rundt Mjøsa finnes fagmiljøer innen cybersikkerhet, teknologibedrifter og kompetanse på begge sider av innsjøen. Marius og Eddie bor på hver sin side – i Hamar og Gjøvik – men bygger selskap sammen. For Marius er det lavere stressnivået en viktig grunn til å drive fra Hamar. Samtidig er veien kort til sterke fagmiljøer og til resten av landet.
Kanskje ligger en del av Mjøskoden nettopp her: Ro nok til å tenke, kompetanse nok til å handle og relasjoner sterke nok til å samarbeide.
Mennesket er både problemet og løsningen
Kunstig intelligens vil få en større rolle både i angrep og forsvar. Likevel tror ikke Marius at manuell penetrasjonstesting og etisk hacking forsvinner. En modell gjør det den er trent og instruert til å gjøre. Mennesker kan forstå sammenheng, improvisere og oppdage at selve premisset er feil.
Det betyr ikke at vi skal avvise AI. Marius bruker teknologien til analyse, sortering og effektivisering. Men noen ganger tar arbeidet lengre tid når modellen må korrigeres. Verktøyet er kraftig, men fortsatt avhengig av kompetansen og dømmekraften til den som bruker det.
Det er derfor denne episoden egentlig ikke bare handler om hacking. Den handler om læring, nye sjanser og hvordan naturlig intelligens møter kunstig intelligens. Nysgjerrighet kan åpne dører, men etikk avgjør hva vi gjør når vi går gjennom dem.
Hør hele samtalen med Marius Jordet i Mjøskoden.
«Det er fortsatt menneskene som gjør feil.» – Marius Jordet
Kommentarer