Tillit bygges utenfor møterommet

Gunn Mari Rusten har ledet Digital Innlandet gjennom seks år der digitalisering gikk fra å være et konkurransefortrinn til en selvfølge. I Mjøskoden, spilt inn på Raufoss 20. august 2026, forteller hun hva Innlandet må gjøre nå, og hvorfor alt begynner med å kjenne hverandre.

Den perfekte ferien, ifølge Gunn Mari Rusten, er to uker i linskjorte der ingen ser deg. Det beste stedet er hytta på Eina, en stille sommermorgen før alle andre har stått opp. Det er et godt utgangspunkt for en samtale med en som ellers har det ganske travelt.

Fra frokostmøte til nettverk

Rusten kom inn i det som da het IKT-ressursforum Innlandet samtidig med koronaen. Rundt tretti medlemmer møttes til frokost og var enige om at digitalisering var viktig, uten helt å vite hva og hvordan. Så kom pandemien, Teams og QR-kodene. I dag heter nettverket Digital Innlandet og har over åtti medlemmer. Digitalisering har blitt så selvfølgelig at de har diskutert om de i det hele tatt skal hete digital lenger.

Det samme vil skje med kunstig intelligens, mener hun. Å bruke KI blir ikke et konkurransefortrinn. Men den som ikke klarer det, blir utkonkurrert.

Tillit tar tid

Det som får medlemmene til å dele, er tillit. Tillit bygger man ifølge Rusten best utenfor møterommet, på det hun kaller fag-sosiale møteplasser. Medlemmene har til og med en gentleman's agreement om ikke å hente ansatte fra hverandre.

Hennes første råd til Innlandet er enkelt: Kjøp av hverandre. «Kjøper du fra Oslo, så bidrar du til vekst i Oslo.» Det andre er å ta studentene på alvor. Digital Innlandet har selv en masterstudent i deltidsjobb, og Rusten forstår ikke hvorfor flere bedrifter ikke gjør det samme.

Hun mener også at Norge har det litt for godt. Vi mangler «sense of urgency», og vi heier mer på idrettsstjerner enn på dem som lykkes i næringslivet. Og når sparebankene deler ut store beløp hvert år, kan det fort bli mange velkledde skolekorps på Toten, som hun sier. Hun vil heller at mer av pengene går til å bygge ny næring.

Mjøsbyen

Rusten liker å observere folk. På Gjøvik skal du ikke vise at du har penger. På Hamar er det langt viktigere. På Lillehammer går alle i sportsklær. Og på Toten, der hun kommer fra, er det største komplimentet å være helt alminnelig.

Hun tror forskjellene er en styrke. Men hun vil at vi skal tenke på oss selv som én by: Mjøsbyen, med 200 000 innbyggere, et felles bo- og arbeidsmarked og firefelts vei mellom byene, ikke bare til Oslo.

Hun har også et forslag til Gjøvik, sagt høyt på podkast «for det er kanskje enda flere som hører det»: et nytt vitensenter nede ved Mjøsa, om rent vann og ferskvann. Det skal være så bra at skoleklasser fra Oslo tar Gjøvikbanen for å komme dit. «Jeg liker jo å bygge ting», sier hun. Det er ikke vanskelig å tro på.

Om Mjøskoden

Mjøskoden er en podkast fra Foreningen Mjøsvasen. Lage Thune Myrberget og Håvard Røste møter folk som skaper noe rundt Mjøsa, i næringsliv, kultur, teknologi og samfunn. Underveis leter de etter svaret på et gammelt spørsmål:

Hvem er vi som bor her, er det noe eget ved oss, og hva kan vi få til sammen? Serien dekker Hamar, Gjøvik, Lillehammer, Stange, Brumunddal, Moelv og omlandet.

Episoden er produsert av Storyphone AS for Foreningen Mjøsvasen. Nysgjerrighet gjør oss klokere.