Hvem vi snakket med i Linz — og hva vi lærte om å skape med KI

Lage Thune Myrberget og Håvard Røste, Foreningen Mjøsvasen · AI-klubb1

Vi reiste til Linz med ett spørsmål: Hvordan kan unge mennesker bruke KI-verktøy til å utforske sine egne ideer — uten at maskinen tar over, og uten at det går på bekostning av etikk og ansvar? Her er folka vi møtte, og hva de lærte oss.

Reisen bygger videre på studieturen Lage og Stian Håklev hadde til Estland tidlig i august. Der så vi hvordan et lite land tar KI inn i skolen gjennom den nasjonale satsingen AI Leap. I Linz fikk vi se den andre siden: hvordan en by bruker kunst og teknologi til å skape nye muligheter.

Håvard har skrevet om tallene bak Linz på bloggen sin: Linz-modellen: Ta sjansen!

Døra som ble åpnet

Ingenting av dette hadde skjedd uten Svein Frydenlund, Hamars kontaktpunkt i UNESCO-nettverket. Han satte oss i kontakt med Kathrin Boehm i Linz kommune, som sitter i styret for byens UNESCO-arbeid. Etter ett nettmøte med henne sto dørene åpne. Resten av jobben — å koble oss på alle vi møtte — gjorde vi selv. Takk, Svein.

Overalt representerte vi UNESCO Creative City of Media Arts Hamar, Norway. Og vi delte ut visittkortene våre med stort hell. På kortet står hvem vi er, hva vi søker, hvordan man når oss — og hvem som støtter arbeidet vårt: Innlandet fylkeskommune, Hamarregionen IPR og Sparebankstiftelsen Hedmark. Et lite kort åpnet mange samtaler.

En by som har bygget et økosystem

Denise Hirtenfelder er Linz' kontaktpunkt for UNESCO Creative City of Media Arts. Media arts betyr kunst der teknologien er selve materialet: lys, lyd, kode, sensorer og maskinlæring. Hun sitter i turistorganisasjonen, ikke i kulturadministrasjonen. I Linz ses kultur som noe som skaper verdier, ikke bare som noe som skal deles ut. Vi spilte inn en podkast med henne.

Denise Halak viste oss rundt i Tabakfabrik, en gammel tobakksfabrikk som kommunen kjøpte i 2009. I dag holder rundt 250 bedrifter og aktører til der. Beboerne velges ut fra om de vil dele, ikke fra hvilken bransje de er i.

Christine Kloss-Comploj har bygget opp makerspacet for ungdom i Grand Garage. Hun fortalte hvordan de faktisk får unge inn døra — det vanskeligste spørsmålet i alt ungdomsarbeid.

Hans Christian Merten har ledet Ars Electronicas ungdomsprogram u19 i femten år, og viste oss selv rundt på ungdomsutstillingen. Vinneren hadde laget stoler av det bildegeneratorer lager når de bommer: rygger som aldri ble ferdige, armlener som formerte seg. Feilen ble materialet. Han tok oss også med til biblioteket, der et makerspace sto åpent for alle under plakaten «Turn play into media literacy» — gjør lek om til mediekompetanse.

Hans Christian er opptatt av at unge kan miste motivasjonen når maskinen virker flinkere enn dem. Svaret hans er å gi ungdom en oppgave der de får vite hva de skal oppnå, men ikke hva de skal lage. Da blir ideen deres egen.

Linz har skrevet dette inn i kulturplanen sin, KEP3. Der står det at unge skal være «aktive aktører» og medskapere, ikke bare publikum — og at byen skal gi ungdom egne steder der de kan bestemme selv. Planen beskriver også digitalisering som en endring i hvordan vi lever og skaper sammen, ikke bare som ny teknologi.

Kritisk tillit

Patrick Rammerstorfer og Tobias kommer fra Ministerium für Neugier & Zukunftslust — departementet for nysgjerrighet og framtidslyst. Bevegelsen har rundt 1 500 medlemmer i elleve land, men ingen i Norge ennå. Kjernen er det de kaller kritisk tillit: verken blind begeistring eller frykt for teknologien, men en klok tro på at vi selv kan forme framtiden. Med Tobias spilte vi inn en podkast om hvordan tysk industri må tenke nytt.

Europas KI-fabrikker

I Wien besøkte vi Mara Weinblatt og Maarten i AI Factory Austria, én av Europas KI-fabrikker. De gir østerrikske bedrifter og offentlige virksomheter gratis rådgivning og regnekraft i tre år, for å skape verdier i næringslivet og bedre tjenester i det offentlige. De ansatte kommer fra bedriftene i samarbeidet, så kunnskapen går tilbake dit etterpå.

Men Mara sa det rett ut: «We do not work with youth.» Europa bygger KI-fabrikker for voksne. Vi fant ingen som gjør det samme for 13- til 21-åringer.

Braga

Joana Miranda leder Braga Media Arts i Portugal, og koordinerer sammen med to kolleger hele UNESCOs nettverk av media arts-byer — det samme nettverket Hamar tilhører. Etter avtale møtte vi henne i vandrerhallen på Ars Electronica. Hun fortalte om hvordan Braga har satt ungdom i sentrum, om masterstudiet i media arts ved Universitetet i Minho og om et prisvinnende program for samarbeid mellom byer. Hun sender oss studieplanen, som vi vil dele med universitetet hjemme.

Der tankene landet: Hamar

De viktigste samtalene var med folk hjemmefra.

Christiane Lieungh, direktør i Kunstbanken, og kurator Christel Sverre var også i Linz, og vi inviterte dem med til møtet vårt med Denise Hirtenfelder. Foreningen Mjøsvasen samarbeider med Kunstbanken, og de er invitert til vår utstilling av media arts 29. september. Å snakke sammen i Linz gjorde at vi kunne teste ideene mot hva som faktisk er mulig i Hamar.

Ida Jahr fra Universitetet i Innlandet er nestleder i MishMash, det nasjonale forskningssenteret for KI og kreativitet. Over lunsj fikk vi vite at masterstudenter kan skrive oppgaven sin sammen med en organisasjon — det kan være oss. Og at universitetet skal koordinere MishMash og VR-forum på Hamar i 2027. Det passer med planen om å legge TESTIVALEN til samme uke.

Det er her ansvaret vårt som UNESCO-by blir tydelig. Linz viser hva som er mulig. Samtalene med Kunstbanken og universitetet viser hvor vi kan begynne her hjemme.

Hva det betyr for AI-klubb1

KI-verktøy gir unge mulighet til å lage ting de aldri kunne før. Men verktøyet er ikke poenget — ideen er det. Vi skal gi ungdom et sted der de kan leke, feile og skape med KI, og lære å bruke det ansvarlig mens de holder på.

Linz tok en sjanse for snart femti år siden. Nå tar vi den på Hamar.

---

Lage Thune Myrberget

Prosjektleder, AI-klubb1 · Foreningen Mjøsvasen

UNESCO Creative City of Media Arts Hamar, Norway

+47 901 82 288 · lage@storyphone.no