Erik satte Sagatun tilbake til 1865

Da Erik Jacobsen fikk forespørsel om å kjøpe Sagatun i Hamar, endte han opp med å si ja uten å ha avtalt pris. Det han visste om bygningen, var det samme som de fleste andre i byen: at det hadde vært Norges første folkehøgskole.

Resten skulle vise seg å være en historie langt større enn han hadde forestilt seg.

Sagatun ble grunnlagt i 1864 av teologen Herman Anker og pedagogen Ole Arvesen, inspirert av dansken N.F.S. Grundtvig og den frilynte kristendommen. I et Hamar dominert av pietismen ble skolen møtt med skepsis fra store deler av det etablerte presteskapet — samtidig som det raskt fikk følger: opprettelsen av det som senere ble lærerskolen, i dag en del av universitetet, skjedde delvis som en motvekt til Sagatuns tankegods.

Huset har historiske forbindelser langt utover skoledriften. Det var arena for tidlige 17. mai-arrangementer i en tid da feiringen fortsatt møtte motstand, med Bjørnstjerne Bjørnson som en sentral skikkelse i miljøet. Flere av elevene som gikk der etablerte selv folkehøgskoler andre steder i landet, og historikere har omtalt Sagatun som en fødestue for den norske velferdsstaten. Huset har også en sterk kvinnehistorie, med navn som Katti Anker Møller, Ella Anker og Hulda Garborg knyttet til stedet.

Jacobsens restaureringsarbeid har vært et forsøk på å gjenskape denne perioden så presist som mulig. Med få bevarte kilder — ett eneste fotografi av interiøret, ingen originaltegninger — har arbeidet i stor grad basert seg på Ella Ankers egne beskrivelser, spor i konstruksjonene og fargelag under senere malingsstrøk. Målet har vært et hus som fungerer i dag, men som fremstår som det gjorde da det sto nytt.

I samtalen med Lage Thune Myrberget trekker Jacobsen linjer fra Sagatuns opprinnelige idé — å gi elever «innsyn og visdom i alle forhold» — til dagens debatt om desinformasjon og kunstig intelligens. Gjennom Sagatun Historiske Senter, i samarbeid med Hamar kommune, Anno museum og Universitetet i Innlandet, arrangeres det nå jevnlige foredrag og seminarer som viderefører noe av den samme fritenkende tradisjonen Mikkel Anker en gang sto for.

Det som startet som en impulshandling, har blitt et langvarig forvalteransvar — og et sted der Hamars historie fortsatt er i aktiv bruk.