De bygde skolen de aldri fikk

Vi går gjennom en dør på Ullevål og ser rett ned på gressmatta der det norske landslaget trener. Det er et passende sted å snakke om høye forventninger.

For det er nettopp det Humanistskolen handler om.

Nina Fjeldheim er rektor og Thomas M. Johanson er daglig leder ved denne uvanlige ungdomsskolen i Oslo. Begge har lang erfaring fra offentlig skole.

Begge har pushet grensene for hva som er mulig innenfor kommunale rammer – og begge konkluderte til slutt med at rammene ikke var store nok. Så bygde de sin egen skole. Uten lærebøker. Uten den klassiske klasseromsdynamikken. Men med noe Thomas Nordahl etterlyste da vi snakket med ham i Hamar: tydelige rammer, bevisste valg og en skole som faktisk vet hvorfor den gjør det den gjør.

Dannelse som frisørkompetanse

Nina Fjeldheim (rektor) definerer skolens kjerneoppdrag på en måte som setter seg fast: "Dannelse er en form for frisørkompetanse. At man skal kunne snakke med hvem som helst om hva som helst uten å fremstå som en idiot."

Det er ikke etikette. Det er ikke pensum. Det er noe langt mer ambisiøst – å lære å tenke, og å sette elevene i stand til å leve gode liv.

På Humanistskolen møter elevene krevende litteratur, performancekunstnere og mennesker de kanskje ikke liker. De drar i operaen. De er ute i naturen. De leser hele "Vente på Godot" – og hater hvert eneste ord – helt til forståelsen treffer dem som en bølge og de sier: wow, det er dritkult.

Det øyeblikket er det Humanistskolen jakter på.

Relasjonen er grunnlaget

Thomas M. Johanson (daglig leder og Hamargutt) er tydelig på hva som holder alt sammen: "Hvis eleven tror at du liker dem, kan du gjøre hva som helst med dem. Det funker ti av ti ganger."

Derfor setter hver lærer av et kvarter per elev per uke – ikke for å snakke om skole, men om kjærlighetssorg, kjæledyr og foreldre man er forbannet på. Det koster ressurser. Men det er et bevisst valg, ikke en tilfeldighet.

Thomas Nordahl pekte på det samme da vi snakket med ham: at lærere savner rammer å arbeide innenfor – og at kjernevirksomheten drukner i dokumentasjonskrav og individuelle rettigheter. På Humanistskolen har de snudd det på hodet: strukturen er bygget rundt det som faktisk virker.

Kunstig intelligens og treet som må plantes først

Humanistskolen er ikke redd for kunstig intelligens. Men de er presise.

Nina forklarer det slik: - Hjernen er bygd opp av trær, og du må ha greiner å henge ny kunnskap på. Derfor har skolen – midt i all sin radikalitet – én tradisjonell puggeprøve. Geografi. Land og hovedsteder. Tre ganger, ett for hvert år på skolen.

KI kan hjelpe deg å klatre høyere. Men bare hvis treet allerede er plantet.

Det er det samme spørsmålet vi bringer med oss fra Hamar og gjennom den døren på Ullevål: Hva skjer når naturlig intelligens møter kunstig intelligens? Og hva må være på plass i et menneske av kunnskap, erfaring og dannelse – før det møtet blir en berikelse?

Hør hele samtalen med Nina og Thomas i podkasten Skolebyen Hamar – og hør også episoden med professor Thomas Nordahl, der han tegner et bekymringsfullt og provoserende bilde av norsk skole anno 2026.

Vil du utforske disse spørsmålene selv?

Den 9. mai 2026 arrangerer vi Testival1 på Hamar – en festival der unge skapere møter profesjonelle kunstnere og superhjelpere som veileder deg gjennom hele prosessen fra idé til ferdig produkt. Enten drømmen din er film, foto, musikk, kunst, arkitektur, reklame, teater, apper, nettsider eller tekst – på Testivalen får idéen din bein å gå på. Følg oss på testival1.no og bli med.