Se til Estland — og send ungene dine til AI-klubb1

Av Lage Thune Myrberget, prosjektleder AI-klubb1

I august 2026 reiste vi til Estland. Meg, Lage Thune Myrberget og min gode Ai-klubb1 venn Stian Håklev.

Ikke for å se på vikinger eller middelalderarkitektur — men for å forstå hva et lite land på 1,3 millioner mennesker har gjort som resten av Europa ennå ikke har skjønt.

Vi fant svaret i et telt i Paide, på Arvamusfestival — Estlands store meningsfestival. Og vi fant det i en samtale med mannen som mer enn noen andre har bygget det estiske digitale mirakelet.

Hans navn er Linnar Viik.

Mannen som tok et helt land med på laget

I 1996 — bare fem år etter at Estland løsrev seg fra Sovjetunionen — grunnla Linnar Viik Tiger Leap. Programmet koblet alle estiske skoler til internett. Ikke noen skoler. Ikke pilotskoler i Tallinn. Alle skoler. Over hele landet. Samtidig.

Det er én setning, men den bærer en hel filosofi: ingen barn skal utelates. Teknologi er ikke et privilegium for de heldige. Det er et fellesgode — like selvsagt som veier og vannledninger.

I dag er Linnar Viik en av arkitektene bak AI Leap — Estlands nasjonale program som integrerer kunstig intelligens i hele utdanningssystemet. Alle videregående elever. Alle lærere. Ikke som et eksperiment. Som en nasjonal beslutning.

Vi satte oss ned med ham og stilte spørsmålet vi bærer hjemmefra: Hvor er kunsten i alt dette?

Kreativitet er ikke noe du har — det er noe du øver på

Svaret hans var klart.

Kreativitet, sa Linnar Viik, er i stor grad rekombinasjonell. Vi står på skuldrene til alle som kom før oss — alle kunstnere, komponister, forfattere og oppfinnere som har gått foran. AI gir oss tilgang til disse skuldrene på en helt ny måte. Ikke som en snarvei forbi tanken — men som en samtalepartner som hjelper deg å finne veien inn i ditt eget uttrykk.

Han fortalte om komponisten og artisten som sitter alene i studio. Vil dele ideer. Vil bygge en samtale. AI gir dem det — en samarbeidspartner som alltid er der, alltid lytter, alltid utfordrer. Det handler ikke om å la maskinen lage musikken. Det handler om å bli en bedre skaper selv.

Og så sa han noe som vi ikke har sluttet å tenke på:

"Det skjer en demokratisering av kreativitet akkurat nå. Veien fra idé til publikum er kortere og billigere enn noen gang i historien."

Det betyr at ungdommen i Hamarregionen — akkurat nå — har tilgang til verktøy som tidligere bare de store studioene, de store forlagene og de store produksjonsselskapene hadde råd til. Spørsmålet er bare om de vet det. Om noen viser dem.

Det er der AI-klubb1 kommer inn.

Ikke pilot. Ikke de heldige. Alle.

Det som gjorde dypest inntrykk fra samtalen med Linnar Viik var ikke teknologien. Det var filosofien.

Estland valgte å gi AI-tutorer til alle elever — ikke fordi de visste med sikkerhet at det ville virke, men fordi de visste noe annet med sikkerhet: hvis de bare ga det til noen, ville det ikke gjøre en forskjell for samfunnet som helhet. Om ti år ville alle barna som nå er i skolen bli leger, komponister, lærere, politikere og ingeniører. Alle trenger de nye ferdighetene — uavhengig av hvilken skole de gikk på, hva foreldrene tjente, eller hvor i landet de vokste opp.

"Vi kaller det ikke pilot," sa Linnar Viik. "Piloting will not amplify society."

Det er nøyaktig det AI-klubb1 er bygget på. Vi er ikke et tilbud for de teknologiinteresserte. Vi er ikke for de som allerede vet at de vil bli musikere eller filmregissører. Vi er for alle ungdom mellom 13 og 21 år i Hamarregionen som vil lære å skape — uansett hvem de er og hvor de kommer fra.

Hamar er ikke hvilken som helst by

Hamar er Norges representant i UNESCOs globale nettverk av kreative byer innen mediekunst. Det er ikke bare en tittel. Det er et mandat.

Det betyr at Hamar har et ansvar — og en mulighet — som ingen annen by i Norge har på samme måte. Et ansvar for å sette teknologi og kreativitet i sentrum av samfunnsutviklingen. For å vise at kunst og AI ikke er motsetninger, men det samme spørsmålet stilt på ulike måter: Hvordan skaper vi noe som betyr noe?

Linnar Viik samler pop art på fritiden. Han har bygget PoCo — pop art-museet i Tallinn — fordi han mener at folk som forstår kulturens kode, forstår seg selv og verden bedre. Pop art er ikke dekorasjon. Det er en måte å tolke samtiden på. Det gjør deg tryggere, mer orientert, mer deg selv.

Det er det samme vi prøver å gi ungdommene i AI-klubb1. Ikke bare tekniske ferdigheter. Men et språk. Et uttrykk. En stemme.

Hva betyr dette for deg og din ungdom?

Hvert år utdanner Estland en generasjon som vet hva de holder på med når teknologien endrer seg. De er vant til å lære. Vant til å eksperimentere. Vant til å se seg selv som skapere — ikke mottakere.

Vi er ikke der ennå i Norge. Den offentlige debatten handler mest om mobilforbud og skjermtid. Om risiko og begrensninger. Om hva vi skal beskytte ungdommen mot.

Men Estland stiller et annet spørsmål. Ikke hva skal vi beskytte dem fra — men hva skal vi gi dem?

AI-klubb1 er Hamars svar på det spørsmålet.

Hver tirsdag fra klokken 18 holder vi åpent på Labb1 i Grønnegata 83. Ungdom kommer. Og de skaper. Musikk, film, kunst, podcast, teknologi, historier. Med AI som verktøy og egne ideer som råstoff.

Det koster ingenting. Det krever ingenting annet enn nysgjerrighet.

Linnar Viik avsluttet samtalen vår med et bilde som har blitt hengende i oss. Han snakket om Winnie the Pooh — om den lille grisen Piglet som alltid gikk rundt og lurte på: "What interesting might happen today?"

Det er nysgjerrigheten, sa han, som er prototypen på alt som er verdt å bygge.

Send ungdommen din til AI-klubb1. Ikke fordi vi lover dem en fremtid i teknologibransjen. Men fordi vi lover dem at de får lov til å spørre: Hva interessant kan skje i dag?

AI-klubb1 er et ukentlig tilbud for ungdom 13–21 år i Hamarregionen. Tirsdager 18–21 på Labb1, Grønnegata 83, Hamar. Gratis og åpent for alle.

Støttet av Innlandet fylkeskommune, IPR Hamarregionen og Sparebankstiftelsen Hedmark.

ai-klubb1.no · aiklubb1@gmail.com

Hør samtalen vår her.