Portvinskristne og pøbelvelde: Sagatuns radikale arv

Tenk deg en reise fra Jønsrud-salen til norsk velferdsstat, og at dette blir historien om den 19-åringen som formet Norge. WOW! Kult? Ja - og det skjedde på Hamar!

I 1882 kom en nittenåring fra Brevik til Hamar som sommervikar i en avis. Johan Castberg het han. Han ville prøve isen på Jønna, drømte om å bli bedre på skøyter, og visste lite om at han snart skulle bli arkitekten bak det norske velferdssamfunnet.

"Det var et nettverk som fungerte sammen," forteller forfatter Jens Olai Jenssen i den nyeste episoden av Byen vår. Han har skrevet boken "Et brennende hjerte" om Castberg, og historien han presenterer er både en kjærlighetshistorie, et politisk drama og en påminnelse om hvor nylig demokratiet vårt egentlig er.

For i 1888 – bare 138 år siden – holdt Johan Castberg sin første store politiske tale i nettopp Jønsrud-salen på Hamar. Den gang eksisterte bygget der Folkets hus holder til i dag under navnet Jønsrudsalen. Castberg var den best forberedte i forsamlingen: "Han kom med ferdigskrevne manus og hadde planlagt hva han skulle si," forteller Jenssen. På dagsordenen: Stemmerett, barns arverett, jordbrukspolitikk. "Grunnlaget for det man kan kalle velferdssamfunnet i dag, blir jo faktisk lagt på det møtet der."

Men veien dit var dramatisk. Sagatun folkehøgskole på Hamar var på 1860-tallet "det desidert mest kontroversielle skoleprosjektet i Norge." Biskopen velsignet skolen ved åpningen – og ble senere tvunget til å bli motstander under press fra kirkens ledelse. Pietistene kalte skolens folk for "portvinskristne." Myndighetene fryktet at folkeopplysning ville føre til "pøbelvelde." Ideen om at folk flest skulle delta i styre og stell var revolusjonerende.

Hva ville skjedd om den politiske eliten hadde lykkes i å stanse disse ideene? Hva om Johan Castberg ikke hadde funnet sitt nettverk mellom Hamar, Gjøvik og Lillehammer? Hva om Bjørnstjerne Bjørnson, Herman Anker og Olav Arvesen ikke hadde skapt det radikale miljøet som næret den unge jusstudenten?

Castbergs lover – om barns rettigheter, arbeidernes vilkår, fallrettigheter – ble "videreført gjennom skiftende arbeiderregjeringer" og la grunnlaget for konsesjonspolitikken som senere også formet norsk oljepolitikk. "Ressursene tilhører folket," oppsummerer Jenssen.

Og her, 140 år senere, står vi ved nye veiskiller. Jenssen nevner en fersk IBM-analyse om kunstig intelligens i utdanning: Konklusjonen? Det blir enda viktigere å debattere, ha dialoger, presentere tanker, kverne ideer – og stå for dem overfor andre mennesker. "Da er vi tilbake til atten åttiåtte og Castbergs brennende tale."

Forskjellen mellom Castbergs tid og vår? "Det politiske livet er veldig mye styrt av meningsmålinger," sier Jenssen. "Mens Castberg og hans folk, de sto for noe. De kjørte på."

Denne episoden av Byen vår er ikke bare en historietime – den er en invitasjon til å stille spørsmål ved hvordan vi former framtiden. Lytt til hele samtalen mellom Lage Thune Myrberget og Jens Olai Jenssen. Du vil aldri se Hamar – eller Norge – på samme måte igjen.