Papirkroner og ekte gull

I et studio på Hamar sitter to musikere og gjør det de alltid har gjort: skaper noe som ikke fantes før. Johanne Kippersund synger de første tonene av en ny låt, Ørnulv Snortheim følger henne på kassegitaren, og kulturpedagog Lage Thune Myrberget lytter. Det er 3. mars 2026, og Paper Crown har nettopp sluppet sitt tredje album.

Møtet skjer hjemme i Studio Dakkota — et rom som i seg selv forteller historien om hva det vil si å skape noe av ingenting. Her er alt gjort selv. Musikken, miksingen, masteringen. Coveret er tegnet for hånd av Johanne, inspirert av skoledagbøker og klipp-og-lim-estetikken fra åttitallet. Ingen investor. Ingen plateselskap. Bare to mennesker som bestemte seg for å lage det de selv synes er kult, og ta konsekvensene av det.

Brevet fra den unge jenta

Albumet springer ut av et konkret øyeblikk: Johanne fant igjen et brev hun hadde skrevet til seg selv som tiåring — et dagboknotat der den lille jenta advarte den voksne om ikke å glemme hva som var ekte. «Ikke glem det her, for det er veldig ekte selv om du er et barn,» var budskapet. Den dialogen med en yngre versjon av seg selv ble kjernen i platen, og heter deretter: Letters. Hele albumet bærer det samme fingeravtrykket — nysgjerrighet, nostalgi og en vilje til å forbli sårbar i musikken.

Det er dette som skjer når en by har artister som jobber slik. Ikke bare at det produseres musikk, men at det produseres mening. At noen tar seg tid til å spørre: hvem var jeg, og hvem har jeg blitt? Og at svaret formuleres i et språk alle kan forstå — musikk.

Fra Hamar til Europa — og hjem igjen

Rett før albumslippet dro Paper Crown til Berlin, og det som startet som en rolig skriveuke endte med tolv konserter gjennom Danmark, Tyskland og Nederland — i puber, låver og kirker. Konsertene var gratis, publikum betalte det de ville i hatten. Allikevel: fulle rom, tårevåte innehavere på første rad, og fans som kjøpte alle tre vinylene etterpå. Det er ikke tilfeldig. Duoen har funnet et uttrykk som treffer noe universelt.

Nå bringer de det hjem. Lørdag 7. mars inntar Paper Crown Hamar Teater med fullt band — Børre Filen på trommer, Simen Wiehe på bass og Helge Flatgård på keyboard — og fremfører albumet i sin helhet for første gang med full besetning. Byen vår er heldig som har et sted å invitere dem hjem til.

Hva en by vinner på å ha skapende mennesker

Paper Crown er ikke bare et band. De er en påminnelse om hva det betyr for et lokalsamfunn å ha mennesker som bruker retten sin til å skape. Ørnulv begynte sin musikalske reise på Hamar — gjennom 104 Musikk, Pikeskolen og Tensing — og er i dag med på å arrangere kommunale jamsessions på Kulturhuset, den første i sitt slag i Norge.

Johanne er medansvarlig for Pulterkammer-festivalen på Hamar Teater. Begge bidrar til å gjøre Hamar til et sted der musikk ikke bare konsumeres, men oppstår.

Det er det som er verdien av åndsverk i en by. Ikke bare konsertene, ikke bare albumene — men at de unge ser at det skjer, at det er mulig, at noen lager noe eget og at det faktisk treffer mennesker. Papirkronen er billig og skjør. Men den som bærer den, er kongelig.

Paperclown spilte releasekonsert på Hamar Teater lørdag 7. mars 2026. Deres tredje album, Letters, er nå ute på alle strømmeplattformer.

Hør episoden her: