Jager sekunder hver dag

Vegard Sande kom fra Hamar til Raufoss i 1992, og han ble der. I Mjøskoden, spilt inn i Raufoss Industripark 20. august 2026, forteller styrelederen i NCE Manufacturing hvordan et lite industristed ved Hunnselva lager deler til store deler av verden.
Det tar fem minutter å gå fra Nammos hovedkontor i bygning 1 til studioet i bygning 3. Vegard Sande har gått lengre veier enn det. Han er født og oppvokst på Hamar og havnet, som det ble sagt rundt bordet, på den andre sida av Mjøsa. Der har han blitt værende.
Fra statsselskap til industripark
Da Sande kom til Raufoss som sveisemetallurg i 1992, var Raufoss et stort statlig selskap som laget alt fra støtfangere til ammunisjon. Etter hvert ble det splittet opp, og i dag består industriparken av mange selvstendige bedrifter. Sande var med da Nammo ble etablert i 1998, og ledet Nammo Raufoss fra 2019 til 2025.
Det meste som lages her, går ut av landet. Ifølge Sande eksporteres 85–90 prosent, og bildelene går i sin helhet til utlandet. Det finnes jo ingen bilprodusenter i Norge.
På ren pris er det tøft å konkurrere, sier han. Asiatiske konkurrenter har både statlige subsidier og en enorm evne til å ta i bruk ny teknologi. Derfor må Raufoss ha nisjer der de er best, som metallforming og aluminium.
Ikke bare å skru på en bryter
Krigen i Ukraina har gitt Nammo en vekst Sande omtaler med et «dessverre». Han advarer mot å tro at det er «bare å skru opp bryteren to knepp til, og så spruter du ut produkter». Å bygge opp produksjon krever folk, maskiner, infrastruktur, tillatelser og kontrakter som varer lenge nok til at investeringene kan betale seg.
Noe av det som lages på Raufoss, finnes knapt andre steder. Ifølge Sande kommer motoren til den vestlige verdens mest brukte luft-til-luft-missil herfra. Hemmeligheten er ikke patentert. Et patent blottlegger hvordan ting gjøres, så Nammo satser heller på å være først ute og ha de smarteste framstillingsprosessene.
Fra rakett til terrasse
Noen ganger tar teknologien en uventet vei. Da Raufoss begynte å lage startmotoren til en rakett fra Kongsberg, lærte de å lage komposittbeholdere. Noen kreative sjeler så at det kunne brukes til noe sivilt. Resultatet ble Ragasco, som lager de gjennomsiktige propanbeholderne mange har stående ved grillen. Ragasco knakk koden i oppstarten, og jager fortsatt tideler og sekunder i produksjonstid for å slå de billigere stålbeholderne, med kunder fra Bangladesh til Brasil og Frankrike.
Det fungerer fordi bedriftene deler. Dyrt testutstyr står spredt rundt i parken og kan brukes av alle i klyngen, og i læringsfabrikken lærer de opp folk sammen.
Når Sande skal oppsummere koden på Raufoss, svarer han: samarbeid, hardt arbeid og å jage sekunder. Han har bare én innvending mot sin egen region: «Vi er litt for dårlige til å spre det glade budskap om hvor flinke vi faktisk er.» Den innvendingen kan denne episoden gjøre litt med.
Om Mjøskoden
Mjøskoden er en podkast fra Foreningen Mjøsvasen. Lage Thune Myrberget og Håvard Røste møter folk som skaper noe rundt Mjøsa, i næringsliv, kultur, teknologi og samfunn. Underveis leter de etter svaret på et gammelt spørsmål:
Hvem er vi som bor her, er det noe eget ved oss, og hva kan vi få til sammen? Serien dekker Hamar, Gjøvik, Lillehammer, Stange, Brumunddal, Moelv og omlandet.
Episoden er produsert av Storyphone AS for Foreningen Mjøsvasen. Nysgjerrighet gjør oss klokere.



Kommentarer