Mannen som ga Hamar en ånd
- Lage Thune Myrberget
- 27. mai
- 2 min lesing

Det første Thomas Caplin så da han trådte inn i musikkrommet på lærerskolen i Hamar høsten 1989, var en gjeng studenter som satt og strikket. Så la de ned strikketøyet — alle sammen — og stirret på den høylytte skåningen med flagrende hockeysveis og en mobiltelefon stor som en murstein. Han hadde parkert en rød Volvo 480 ES med pop-up-lykter på parkeringsplassen utenfor.
Det var starten på trettisju år.
Caplin kom fra Stockholm og Musikkhøgskolen der, med en CV som allerede rommet noe uvanlig: han hadde vært med på å bygge World Youth Choir — verdens første ungdomskor — i en tid da Berlinmuren falt og grenser åpnet seg. Nå var han ansatt i en halv stilling på Toneheim og en halv stilling på lærerskolen, anbefalt av sin kollega Stefan Schöll med ordene: "Det sitter en på andre siden bordet som burde ha den jobben."
Han visste ingenting om Hamar. Knapt nok om Norge.
Det han fant, var frihet. Der Sverige bar tungt på en ubrutt kordirigent-tradisjon, var Hamar et laboratorium. Alt han kom med var nytt, alt ble tatt imot. I det rommet — det samme rommet han valgte for dette intervjuet, musikksal en på Universitetet i Innlandet — sluset han gjennom generasjoner av studenter.
Men det er ikke her historien stopper. Den tar ham til Teheran, der han leder Teheran Vocal Ensemble i Vahdat Hall — Irans fineste konsertarena — med atten sangere som fremfører amerikansk jazz og pop. Kvinner har ikke lov å synge solo i Iran. På den konserten gjør alle jentene nettopp det, for to fulle hus. Etterpå sier den norske ambassadøren til ham: "Thomas, det der var meget farlig."
Det er samme grunnholdning han tok med inn i Collegium Vocale, som han ledet i to tiår. Og inn i DeFrost — ungdomskoret han var med på å grunnlegge i 2012, som reiste til World Choir Games i Cincinnati og kom hjem med to gull.
Hemmeligheten?
Han kaller det "the psychological shift" — en kollega i USA sitt begrep for det øyeblikket du skjønner at det ikke handler om deg. Det handler om dem du jobber med. En innsikt han ikke hentet fra pedagogikk-bøker, men fra trettisju år i et rom med mennesker.
Lao Tse sa det for 2500 år siden: Når arbeidet er gjort og menneskene sier "dette gjorde vi selv" — da har du lykkes.
Thomas Caplin pensjonerer seg fra Universitetet i Innlandet, men ikke fra musikken. Han tilknytter seg instituttet som dosent emeritus, fortsetter som gjestedirigent og foredragsholder internasjonalt, og utgir i disse dager boken A Holistic Approach to Choral Leadership. Den siste konserten på norsk jord med DeFrost er 14. juni.
Strikketøyet er for lengst lagt ned. Og åndene synger videre.



Kommentarer