Arbeidslinja ble født i krise – hva betyr den i dag?

Av Stiftelsen Mjøsvasen | Agenda Innlandet, 19. februar 2026

Visste du at selve begrepet «arbeidslinja» ble til i 1933 – midt i en polarisering så dyp at den la grobunn for fascismens fremmarsj i Europa? Og hva har det å gjøre med de 150 000 unge som i dag vil jobbe, men ikke får jobb? Roger Bjørnstad, sjefsøkonom i LO, tok konferansesalen på Agenda Innlandet med på en reise gjennom norsk økonomihistorie – og landingen var ubehagelig aktuell.

Historia gjentar seg

Hva kan 1933 lære oss om 2026? Bjørnstad hentet frem LOs samlingskongress og Nygaardsvold-regjeringens kriseprogram – der arbeidslinja handlet om én ting: aktivitet. Få folk i jobb. Ikke kutte trygder. Ikke straffe de som faller utenfor. Det er den myten han vil til livs: forestillingen om at unge ikke jobber fordi det ikke lønner seg. Tallene forteller en annen historie. Det er ikke manglende vilje – det er manglende mulighet.

Hvem stenger unge ute?

Kan bedriftene selv ta mer ansvar for å få unge inn i arbeidslivet? Bjørnstad mener ja – og han er direkte. Norsk næringsliv har i årevis hentet ferdig opplært arbeidskraft fra Øst-Europa. Den hvileputen er over. Nå må bedriftene ta inn unge uten fullstendig kompetanse, gi dem fagbrev på jobb og lære dem opp selv. Det er ikke en belastning – det er en investering i fremtidens arbeidsstokk.

AI og den neste omstillingen

Og hva skjer når kunstig intelligens treffer et arbeidsliv som allerede er under press? Bjørnstad er forsiktig optimist. Norge er verdens mest omstillingsdyktige arbeidsliv. Vi er gode på å ta inn ny teknologi. Men det holder ikke å si det – vi må faktisk gjøre det. Språkmodellene kommer for programmererne først. Vi står i startgropen for å utnytte dem til noe mer.

Nysgjerrighet gjør oss klokere.

Hør hele samtalen med Roger Bjørnstad i Mjøskodens serie fra Agenda Innlandet på Mjøskoden.